At nordmenn til tider føler seg ille til mote når de bestiller flyreiser kommer frem i en undersøkelse utført av KLM/Ipsos. 27 prosent svarer at de innimellom får dårlig samvittighet når de booker seg flyreise, men nordmenn er allikevel aktive reisende. Flesteparten av nordmenn reiser med fly mellom 2-5 ganger i året. 65 prosent av respondentene sier at de ikke har klimakompensert for sine reiser det siste året
At vi i dag flyr oftere bidrar også til at utslippene fra fly øker, som er en kilde til uro og dårlig samvittighet for noen reisende. For reisende som ønsker å spille en aktiv rolle for å minske flyets klimapåvirkning finnes det i dag en mulighet for å klimakompensere flyreisene sine. Samtidig som man bedrer samvittigheten, bidrar man også til en mer bærekraftig utvikling.
Paul Terstegge, Nordensjef, AirFrance-KLM.
KLM har siden 2012 drevet et program for klimareduksjon i Nederland, KLM Corporate Biofuel Programme. Selskaper og andre organisasjoner betaler frivillig inn penger for å bidra til økt bruk av biojetfuel – som i seg selv er en måte for selskapene å bedre sin miljøprofil. Blant selskapene som støtter programmet er ABN Ambro, Accenture og Nike. Programmet støttes også av offentlige virksomheter som det nederlandske infrastruktur- og miljødepartementet og Amsterdam by.
KLM Corporate Biofuel Programme
I Sverige kan reisende som ønsker å klima-redusere sine reiser betale en sum til Fly Green Fund. Det er en økonomisk forening som gjør det mulig for reisende å redusere sitt klimaavtrykk når de flyr. Pengene som samles inn brukes til å kjøpe biodrivstoff og øke forbruket av bærekraftig drivstoff i Sverige. I Norge kan reisende bidra til en grønnere fremtid for flyet gjennom å klimakompensere for reisen. KLM har et eget program for dette.
– For å kunne stå sammen om en reduksjon av karbonutslipp i Norden, ville det være fantastisk med en forening som Fly Green Fund i Norge også. Slik at nordmenn også kan klimaredusere sine flyreiser. KLM legger store ressurser i å øke bruken av biojetfuel og dermed bidra til at flyindustrien blir mer bærekraftig i fremtiden. Samtidig merker vi at kunnskapen om de positive klimaeffektene av biojetfuel er lavt hos forbrukerne. Noe som dessverre bidrar til at etterspørselen dermed også betalingsviljen enda er lav. For at produksjonen av biobrensel skal ta fart på ordentlig ville det vært positivt med en økt etterspørsel fra flypassasjerene, avslutter Terstegge.