Stortingsrepresentant Abid Raja fra regjeringspartiet Venstre går ut mot egen regjering. Han vil avskaffe ny skatteregler.
Fra 01. januar 2019 ble det innført ny praksis for beskatning av personalrabatter over 50 prosent, og innrapportering av bonuspoeng. Se faktaboks under. Dette går nå Venstre politiker Abid Raja og Høyres Henrik Asheim i mot.
Jeg vil ta opp saken med regjeringen, si at dette er uklokt i sum og at jeg tror det er en dårlig signaleffekt fra en borgerlig regjering. Vi må få ned byråkratiet, frustrasjonen og hverdagsutfordringer, og vi bør snu i tide.
Abid Raja, finanspolitisk talsperson i Venstre, til DN.no.
I starten av 2019 innførte regjeringen nye skatteregler for frynsegoder på jobb, såkalte naturalytelser. Arbeidsgiver får blant annet ansvaret for å skatterapportere bonuspoeng og tips, mens ansatte som får personalrabatt på over 50 prosent kan få betydelig skatt på fordelen.
Blant andre Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Rederiforbundet og NHO har kritisert endringene.
Slik virker bonuspoeng beskatning |
|
De nye reglene gjelder fordelsprogram for fly, hotell og leiebil.
|
| Ikke skattepliktig: |
| All opptjening av poeng – både privat og på jobbreise. |
| Uttak av poeng opptjent privat – til å betale for flyreise, hotell eller leiebil privat. |
| Du kan alltid bruke de «private» poengene først. |
| Uttak av poeng opptjent på jobbreise – til en ny jobbreise. |
| Skattepliktig: |
| Uttak av poeng opptjent på jobbreise til privat bruk. Dette skal rapporteres til arbeidsgiver, som deretter melder inn til Skatteetaten. Da påløper også arbeidsgiveravgift hos arbeidsgiver beregnet av fordelen som er benyttet. |
| Også uttak av poeng opptjent gjennom utlegg på jobben kan være skattepliktig, dersom det ikke regnes som «bagatellmessig». |
Når blir det en fordel skattepliktig ?
Den økonomiske fordelen – naturalytelsen – skal verdsettes med utgangspunkt i den omsetningsverdien som er allment tilgjengelig i markedet. Det gjelder på det tidspunkt varen eller tjenesten kjøpes. Det vil si at dersom den ansatte mottar en vare eller tjeneste til en lavere pris enn markedspris, så oppstår det en skattepliktig fordel. Hvis den prisen arbeidstakeren betaler ikke er lavere enn priser som kan oppnås ved allment tilgjengelig foreningsmedlemskap (som OBOS eller Turistforeningen), nabolagsrabatter eller andre tilbud er det ikke en skattepliktig fordel.
Det vil ifølge Skattedirektoratet være unntak for bagatellmessige bonuser/kick backs som arbeidstakeren mottar ved kjøp av varer og tjenester på vegne av arbeidsgiver. For eksempetl Trumf-poeng. Av praktiske årsaker blir det heller ikke skatte- eller arbeidsgiverplikter for fordeler som følger av at man har gull- eller sølvkort og får oppgraderinger av flybilletter eller hotellrom, mat, inngang til lounge, «fast track» uten å bruke bonuspoeng. Det samme gjelder ved kjøp av slike tilleggsytelser på selve reisetidspunktet. Se nærmere i uttalelsen fra Skattedirektoratet (skatteetaten.no)
Bonusytelser som er opptjent hos tidligere arbeidsgiver skal rapporteres av denne når poengene benyttes privat av den tidligere ansatte. Ny arbeidsgiver har bare ansvar for poeng som er opptjent hos denne.
Skattedirektoratet sier at det av praktiske årsaker legges til grunn at arbeidsgiver blir ansvarlig for innrapportering av privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019.
Det vil kunne kreve mye tid og ressurser for arbeidsgivere å finne frem til markedspris. Finansdepartementet viser til at arbeidsgiver ikke er pliktig til å påvise den laveste prisen i markedet, men at arbeidsgiver og de ansatte har rett til å legge den laveste prisen til grunn. I realiteten betyr dette at man kan komme i et valg mellom:
1) å bruke mye administrative ressurser på å lete etter laveste pris
2) legge til grunn en pris som ganske klart er en gjeldende pris i markedet, men som i realiteten er høyere enn den laveste og dermed betale en skatt og en arbeidsgiveravgift man egentlig ikke skulle betalt.
Om dokumentasjon uttaler Skattedirektoratet helt konkret:
Eksempler på hvordan allment tilgjengelige rabatter kan dokumenteres:
- For leiebil, hotell, fly mv. vil utskrift av et identisk produkt (tidspunkt, klasse, reiserute) uten rabatt på det samme tidspunktet bestillingen/kjøpet med rabatt ble gjennomført
- For varer vil dette kunne dokumenteres med et bilde av annonse e.l. som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt.»
Hvis det ikke er mulig å finne en pris på kjøpetidspunktet, så må den fastsettesskjønnsmessig. Det vil si at man må forsøke å finne frem til den mest sannsynlige prisen, og kunne gi en begrunnelse for hvorfor den er valgt, for eksempel vise til dokumenterte priser like før og/eller like etter kjøpetidspunktet.
For tredjepartsytelser er fristen for rapportering i A-meldingen to måneder etter at ytelsen er mottatt, altså noe forlenget i forhold til hovedregelen.
Personalrabatter
Personalrabatter er en undergruppe av naturalytelser. Det er rabatter på varer eller tjenester som omsettes eller produseres i arbeidsgiverselskapet eller i andre selskap i konsernet. Personalrabatter har vært lempelig behandlet tidligere. Nå innføres det en klar grense slik at personalrabatter til en verdi av inntil 7000 kroner i året er skattefrie.
Arbeidsgiver må ha en samlet oversikt også over personalrabatter under den skattefrie grensen. Personalrabattene skal verdsettes med utgangspunkt i omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet (altså ikke arbeidsgivers utsalgspris som tidligere), og rabatten kan ikke overstige 50 prosent. Det vil si at helt vederlagsfrie varer eller tjenester ikke kan være skattefrie personalrabatter.
Eksempel: En fabrikk produserer sykler for salg til butikker. Tidligere kunne de ansatte skattefritt kjøpe sykler til «et vanlig privat forbruk» med en rimelig rabatt med utgangspunkt i fabrikkens utsalgspris til butikkene. De ansattes pris kunne ikke være lavere enn fabrikkens kostpris inkludert indirekte kostnader.
Etter de nye reglene vil differansen mellom laveste alminnelige utsalgspris i butikk, og den rabatterte prisen bare være skattefri hvis rabatten utgjør maksimalt 50 prosent, og den ligger innenfor beløpsgrensen for personalrabatter på totalt 7000 kroner per år.
Gaver, jubileum, avis og overtidsmat
Det gjelder fortsatt skattefrihet for samlede gaver per år for inntil 1000 kroner (for eksempel jul- eller sommergaver o. l.). Ordningen må gjelde generelt for alle ansatte.
Det gjelder særlige regler for gaver ved jubileum for den enkelte ansatte og ved bedriftens jubileum.(skatteetaten.no) Det vil bli noen få justeringer fra 2019: Regelen om gullklokke oppheves. Gave ved lang tids ansettelse i bedriften kan gis skattefritt ved 20 års ansettelse og deretter hvert tiende år, altså ikke først fra 25 år som nå.
For velferdstiltak gjelder de samme reglene som tidligere (skatteetaten.no). Det vil si skattefrihet for sponset bedriftshytte, julebord/sommerfest o.l., tilskudd til bedriftsidrettslag, billig kantine m.v.
Fri avis blir skattefritt for alle som har et tjenstlig behov for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester. Overtidsmat i form av refusjon av utgifter eller som direkte naturalytelse til en verdi av inntil 200 kroner blir skattefritt for arbeidstaker som arbeider sammenhengende i minst 10 timer. Det vil ikke lenger være skattefrihet for såkalte matpenger som ytes direkte til arbeidstaker for innkjøp av overtidsmat.