Flyselskap

SAS aksjonærene utvannes med minst 95 prosent

SAS aksjonærene SAS ForwardsSAS utvider sitt nettverk i Nord-Amerika
Nye A321NEO LR Foto: Andy Prhat / SAS.

SAS aksjonærene vannes kraftig ut med SAS Forward-planen. Flyselskapet håper å være nær gjeldfritt om fire år. Dette kommer frem etter en melding fra selskapet fredag formiddag.

SAS publiserte tilleggsinformasjon om selskapet SAS Forward-plan, inkludert finansielle prognoser for inneværende regnskapsår, og på mellomlang til lang sikt. Det kommer frem  av en melding fredag.

Selskapet skriver blant annet at konvertering av gjeld til egenkapital, samt en forventet kapitalinnhenting på minst 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital, sannsynligvis vil føre til utvanning for eksisterende SAS-aksjonærer på over 95 prosent.

Forutsatt at rekonstruksjonsplanen lykkes, forventer SAS å oppnå en sterk finansiell posisjon, og selskapets mål er å bli tilnærmet netto gjeldfri ved utgangen av regnskapsåret 2025/2026.

Overskudd i 2024

SAS opplyser videre blant annet at selskapet forventer inntekter på om lag 32 milliarder svenske kroner for regnskapsåret 2021/2022 og cirka 40 milliarder svenske kroner for regnskapsåret 2022/2023.

Videre forventer SAS et justert underskudd før skatt for regnskapsåret 2021/2022 på om lag 8 milliarder svenske kroner, og et underskudd på cirka 4-5 milliarder for regnskapsåret 2022/2023. Selskapet forventer å oppnå positivt resultat før skatt for regnskapsåret 2023/2024.

Dette skulle være SAS sitt flaggskip på long-haul – Airbus A350-900 Foto: SAS.

Stream-liner flåten

SAS-ledelsen kommenterer i meldingen at det ligger an til besparelser på 1,35 milliarder svenske kroner i vedlikehold av flyene.

Selskapet vil med andre ord tilpasse kapasiteten på flyrutene over Atlanterhavet når flere av de største flyene erstattes med mindre fly. Den siste setningen om «kun tre flymodeller» kan tolkes som at SAS bare vil sitte igjen med ett langdistansefly med to midtganger i fremtiden: enten Airbus A330 eller A350. En av SAS hoved aksjonærer er tungt inne på eiersiden av leasing-selskapet bak A330 leasingen.

Foto: Pixabay.com

SAS aksjonærene og konkursprosessen

  • SAS søkte om konkursbeskyttelse i USA 5. juli 2022 – dagen etter at pilotstreiken ble effektuert.
  • Dermed har SAS «søkt om beskyttelse i en konkurs» og er på papiret faktisk konkurs. Likevel kan driften fortsette omtrent som vanlig.
  • Gjennom domstolen i New York må SAS sammen med finansielle og juridiske rådgivere forhandle med kreditorer om kutt av gjeld og tilbakelevering av fly.
  • SAS vil overtale leasingselskapene til en lavere leie på flyene i fremtiden, og ønsker å beholde de mest moderne flyene.
  • Prosessen er kostbar, og rådgiverne kan få betalt mer enn to milliarder kroner på ett år.
  • Med i regnestykket er et brolån (debtor-in-possession-financing, eller DIP-finansiering) på syv milliarder kroner fra Apollo Capital Management i USA.

 

Ytterligere informasjon om Chapter 11-prosessen

Ytterligere informasjon om Chapter 11-prosessen er tilgjengelig på selskapets spesielle nettside for rekonstruksjonen, https://sasgroup.net/transformation. Rettsdokumenter og andre dokumenter knyttet til Chapter 11-prosessen i USA er tilgjengelige på et eget nettsted administrert av SAS’ erstatnings agent, Kroll Restructuring Administration LLC, på https://cases.ra.kroll.com/SAS.

Utvanning av aksjonærer

Ved nyemisjon av aksjer utstedes det nye aksjer og dermed oppstår det en utvanningseffekt der aksjonærenes eierandeler synker dersom de ikke tegner seg for aksjer tilsvarende sin proratariske eierandel. En slik utvanning vil påvirke aksjonærens innflytelse negativt ved at man står for en lavere andel av stemmene ved generalforsamling. I tillegg reduseres aksjonærens andel av eventuelle fremtidige utbytter.

Den samme utvanningseffekten oppstår ved utøvelse av tegningsretter og ved konvertering av konvertible lån til aksjer, ettersom det utstedes nye aksjer i begge tilfellene. For selskaper som har tegningsretter eller konvertible lån er det derfor typisk at aksjonærene ønsker å vite sin fullt utvannede andel («fully diluted share»), altså den eierandelen aksjonærene vil ha dersom alle tegningsretter og konvertible lån gjøres om til aksjer. Mens aksjeeierboken kun viser utestående aksjer så vil et cap table typisk vise frem investorenes fullt utvannede andel.

Kilde: (TDN Direkt)

%d bloggere liker dette: