Justis- og beredskapsdepartementet vil øke kravet om botid fra sju til ti år for å få norsk statsborgerskap.
I dag er hovedregelen at man må ha bodd i Norge i sju år for å få norsk statsborgerskap. Nå foreslår Justis- og beredskapsdepartementet å stramme inn reglementet. Departementet ønsker å øke botiden fra sju til ti år. Forslaget er sendt på høring.
– Norsk statsborgerskap skal henge høyt. Derfor bør kravet til botid i landet være lengre enn sju år. Personer som blir norske bør ha langvarig tilknytning til Norge, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
Norge er internasjonalt forpliktet til å lette adgangen til statsborgerskap for enkelte grupper. Departementet foreslår nå å utvide kravet om botid i landet for søkere som er gift, registrert partner eller samboer med en norsk statsborger og for statsløse fra tre til fem år. For søkere som ankom Norge før fylte 18 år, foreslås det å øke botiden fra fem til sju år. For flyktninger vil departementet heve botiden fra sju til ni år.
Vil øke karenstiden
I dag har personer som er ilagt straff, ikke rett til norsk statsborgerskap før det har gått en viss tid. Departementet foreslår at søkere som er straffet, må vente lenger enn i dag før de kan bli norske. Listhaug ønsker å øke karenstiden slik at minste karenstid vil være tre år, og den lengste 37,5 år.
Departementet ønsker dessuten å stramme enda mer inn på rettighetene til søkere som er dømt for handlinger i «strid med grunnleggende nasjonale interesser». I dag gir slike handlinger kun en karenstid på lik linje med annen type straff.
– For å forebygge terror har vi foreslått å frata statsborgerskapet til personer som er dømt for handlinger i strid med grunnleggende nasjonale interesser. Terrorister skal ikke ha mulighet til å bli norske, sier Listhaug.
Få søker om statsborgerskap
I 2016 ble det innvilget 13.700 norske statsborgerskap i Norge. Det er 1.300 flere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Personer fra Eritrea (1.900), Somalia (1.200), Afghanistan (1.000) og Irak (800) toppet listen over dem som ble norske statsborgere i fjor.
Tall fra SBB viser at det er en svært liten andel som faktisk søker om statsborgerskap etter sju år i Norge. Kun 4 prosent av innvandrere med sju års botid i Norge ble norske statsborgere i 2013. Dette er en nedgang fra 1996, da andelen var 13,3 prosent.
Økt arbeidsinnvandring skal være grunnen til at færre innvandrere enn før blir norske statsborgere. Europeere og amerikanere tar i liten grad norsk statsborgerskap selv om de er etablert i Norge, uttalte seniorrådgiver i SSB, Silje Vatne Pettersen, til Aftenposten i 2015.
En annen grunn er trolig at man ikke kan ha dobbelt statsborgerskap i Norge, ifølge avisen.
Frp foreslo også øke kravet om botid fra sju til ti år tilbake i 2010. Da gikk forslaget ikke gjennom i Stortinget. Europarådskonvensjonen om statsborgerskap fra 1997 fastsetter at det ikke kan kreves mer enn ti års botid for statsborgerskap.