Utenlandske forhåndsbetalte betalingskort og virtuelle valutaer er de største truslene mot bekjempelse av økonomisk kriminalitet innenfor nye betalingstjenester. Mens myndighetene får stadig bedre innrapportering fra bankene og bruk av store kontantbeløp rapporteres inn, frykter kontrolletatene at pengestrømmene skal ta nye, skjulte veier.
Rask teknologisk utvikling og økende antall tjenester, øker sannsynligheten for bruk av nye betalingstjenester i kriminelle miljøer, fastslår Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten, og skal øke myndighetenes kunnskap om hvordan økonomisk kriminalitet kan bekjempes.
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter har kartlagt hvilke nye betalingstjenester som utgjør den største trusselen gjennom manglende sporbarhet. Det vil si at spor av transaksjonen ikke finnes eller at sporene er utilgjengelige i et uleselig dataformat. Alternativt at etatene mangler hjemler for å hente inn sporene. Slik mangel på sporbarhet gjør det umulig å se hvem som er mottaker eller avsender av pengene.
NTAES
Betalingskortene du får kjøpt i Norge, for eksempel et forhåndsbetalt Visa-kort til 1.000 kroner, brukes ofte som konfirmasjonsgave. Utfordringen er når slike kort benyttes til å skjule pengetransaksjoner. Utenlandske anonyme og personlige forhåndsbetalte kort utgjør en betydelig større trussel enn norske forhåndsbetalte kort. Dette fordi beløpsgrensene er langt høyere, fra 15 000 kroner i uken til ubegrenset.
Det er også meget sannsynlig at bruk av virtuell valuta, som for eksempel Bitcoin, utgjør en trussel om bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Økningen av virtuell valuta gjelder både bruk og verdi. Markedet for, og aksepten av virtuell valuta som betaling, er i kontinuerlig vekst, påpeker NTAES i sin trusselvurdering.
– Resultatene i rapporten er et viktig bidrag til kunnskapsbyggingen felles mellom etatene og i hver av etatene. Vi vil sammen (politi, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og NAV) og hver for oss bruke kunnskapen vi har til å målrette innsatsen vår, sier Kjersti Monland, ytelsesdirektør i NAV.
– Ny teknologi og nye betalingstjenester kan også gi mulighet for nye former for økonomisk kriminalitet. Vi trenger løpende og oppdatert kunnskap for en effektiv bekjempelse av denne kriminaliteten, sier skattedirektør Hans Christian Holte
– For Arbeidstilsynets ansatte er det viktig å ha kjennskap til indikatorer på økonomisk kriminalitet. Når vi har flere øyne i a-krimarbeidet som vet hva man skal se etter, øker oppdagelsesrisikoen for de kriminelle. Avslutter Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.