Før påske fikk Avinor langt på vei tilslutning fra regjeringen om at en 3. rullebane skal bygges ut på Gardermoen. Prisen for en slik rullebane er anslått til rundt 19 milliarder kroner.

Samferdselsdepartementet støttar Avinor sitt mål om å vidareutvikle Oslo lufthamn som eit nasjonalt og internasjonalt knutepunkt. Samferdselsdepartementet legg til grunn at Avinor held fram med å planleggje den nye rullebana, og at det austre alternativet blir lagt til grunn for den vidare prosessen.

En slik rullebane er svært omstridt. For det første er prisen svært høy.

Miljøforkjemperne mener at en slik utvidelse ikke kan skje samtidig som klimamålene skal nås, siden en tredje rullebane lages fordi flykapasiteten skal økes.

Naboene er svært skeptiske, siden dette vil skape store støyutfordringer for mange flere. Dessuten vil det trolig bli behov for å kjøpe ut en del boliger.

Og så har man det lille punktet med at Oslo har en av Europas mest moderne flyplasser stående helt ubrukt i Moss.

Hvordan kan kapasiteten være sprengt?

Det store spørsmålet er likevel: Hvorfor trenger Gardermoen en ny rullebane?

Gardermoen passerte i fjor for første gang 25 millioner passasjerer i løpet av et år, noe som er litt bak vekstprognosene Avinor la da de lagde sin «masterplan» for flyplassen i 2012.

De mener at i 2030 vil kapasiteten på flyplassen være sprengt på dagens to rullebaner. I 2030 er det antatt at rundt 35 millioner passasjerer vil benytte flyplassen.

Til sammenligning har Londons nest største flyplass Gatwick kun én rullebane og hele 43 millioner passasjerer i løpet av et år.

Heathrow har i likhet med Gardermoen to rullebaner, men klarte i fjor å frakte nesten 76 millioner passasjerer. Dette er et passasjertall som ikke engang ligger inne i langtidsplanene til Gardermoen frem til 2070.