De såkalte svarte boksene fra det styrtede flyet i Etiopia er fløyet til Frankrike for analyse, opplyser Ethiopian Airlines.
En etiopisk delegasjon fra havarikommisjonen har fløyet ferdskriveren og taleregistratoren til Paris i Frankrike for etterforskning.
Skriver flyselskapet på Twitter.
157 mennesker omkom i Etiopia da et Boeing 737 MAX 8-fly styrtet søndag. I Indonesia døde 189 personer da et fly av samme type styrtet i fjor høst.
Torsdag anbefalte Boeing at alle MAX 8-fly settes på bakken. Beslutningen kom etter at også USA stengte sitt luftrom for den ulykkesrammede modellen. Rundt 42 nasjoner hadde til da midlertidig stanset bruken av flytypen.
Mulig feil i programvare
Ulykkene har rettet oppmerksomhet mot programvaren i Boeings MAX 8-maskiner. Programvaren, som kalles MCAS, mistenkes for å ha bidratt til ulykkene ved å tvinge flyenes nese nedover dersom en sensor registrerer at flyets vinkel i luften er for steil.
Systemet er utviklet for å unngå at flyet får for lav hastighet og dermed steiler. Men dersom systemet ikke virker som det skal, kan det føre til at flyet får så lav hastighet at det ikke klarer å holde seg i luften.
Ved begge ulykkene har det vært tegn til at flyene har variert mye opp og ned i fart og høyde kort tid etter at de tok av. Det har ført til at flyeksperter mistenker at systemet kan ha tvunget flyene ned dersom ikke flygerne har klart å skru av autopiloten.
Hva er svarte bokser
En ferdsskriver er et apparat som kan være montert i fartøy og kjøretøy for automatisk og kontinuerlig å registrere data om fartøyet og turen. Innretningen blir i media ofte kalt «svart boks».
I luftfartøy kalles ferdsskriveren for flygeregistrator (flight data recorder – FDR). Informasjonen som samles inn er hovedsakelig tenkt benyttet til å bidra til å klarlegge årsaksfaktorer ved havari og alvorlige hendelser. På grunn av dette kreves det at apparatet tåler påkjenningene som kan oppstå ved en flyulykke, typisk 3600 g i noen millisekunder og temperaturer på over 1000 °C i en halv til én time. Apparatet skal også tåle å ligge under vann. For å gjøre det lettere å finne den, er den utstyrt med en undervannssender som sender ut signaler i minst 30 dager.
Slike innretninger lagrer data om blant annet fart, kurs, høyde, instrumentindikasjoner, høyderor-, halerror-, balanseror- og flapsposisjon. Data lagres digitalt på spesielt tilpassede kretskort og skal ha informasjon om de siste timene av flygingen. Moderne flygeregistratorer tar opp hundrevis av parametre.
Informasjonen som samles på flygeregistratoren skal ha en spesiell beskyttelse, og det inngås vanligvis avtaler mellom selskapet og flygerne for å regulere bruken av informasjonen. Innenfor en slik ramme benytter mange selskaper deler av denne informasjonen for å samle erfaring om hvordan normale flyginger utføres. Data fra registratoren lastes ned etter hver tur med en hurtignedlaster (quick access recorder – QAR), overføres til en datamaskin og analyseres mot definerte kriterier.
Kilde: Wikipedia