I november henter Ola Giæver hjem sitt nyeste fly. Også det er kalt opp etter en høvding.
FlyViking ekspanderer om dagen, både når det gjelder nyansettelser og flere fly. Fredag i forrige uke meldte Ola Giæver at han har ansatt ti nye piloter, og for kort tid siden annonserte selskapet på Facebook at de har fått enda et medlem i viking-familien. I Calgary i Canada står det nemlig et fly av typen Bombardier Dash 8-100, og i november kommer det til Norge.
Det er sjefen selv som flyr maskinen hjem. Og det er også han som har funnet opp navnet til flyet.
Viking Høvdingen Ottar
– Det har fått navnet Ottar, fordi han var kremmer, handelsmann og en oppdagelsesreisende høvding. Han blir da den fjerde i rekken sammen med Faravid, Tore hund og Gunhild kongsdatter, sier Giæver til nettstedet iTromsø.
Flyet er bestilt for en stund tilbake, og er en del av en planlagt utvidelse. Det er samme type fly som de tre FlyViking allerede har, og daglig leder Heine Richardsen forteller at selskapet stadig ser på utvidelser.
– Vi blir bare mer og mer gjeldende, og derfor utvider vi også. Vi ser også på utvidelser av rutetilbudet, uten at vi ønsker å gå ut med det nå, sier Richardsen.
Men en ting kan Giæver røpe: Det kommer snart enda et nytt fly.
– Eksakt når vi henter det hjem er usikkert, men flyet kommer med solen på nyåret. Det skal hete Snøfrid. Det er viktig å holde kvinneandelen i selskapet oppe vet du, sier Giæver lattermild.
Ottar fra Hålogaland
Ottar fra Hålogaland var en norsk sjøfarer og handelsmann fra Hålogaland, det gamle navnet på området nord for Trøndelag. Ottar levde sist på 800-tallet og var muligens herse (høvdingetittel). Gården hans lå lengst nord i Hålogaland, muligens ved Malangen, på sørvestsiden av Kvaløya i Hillesøy, men også andre steder har vært nevnt. Mange navn fra vikingtiden er preget av samtidens voldelige adferd, men Ottar er et unntak i så måte. Han drev med skinnvarehandel i inn- og utland, foruten oppdagelsesreiser i moderne forstand.
Ottar er kjent kun fra en redegjørelse om hans reiser som han, her omtalt som Ohthere, ga til den angelsaksiske kongen Alfred av Wessex (871–899) en gang rundt 890. Fortellingen hans ble lagt inn i en angelsaksisk versjon av en latinsk historiebok skrevet tidlig på 400-tallet av munken Paulus Orosius. Denne ble kalt for Historiarum adversum paganos libri VII («Sju bøker om historien mot hedningene»). Den angelsaksiske utgaven av denne boken er antatt å ha blitt skrevet i Wessex i kong Alfreds levetid, eller kort tid etter hans død, og den eldste bevarte kopien er tilskrevet samme sted og tidsrom.
Kilde: WIKI